Det Norske Akademis Ordbok

fløke

fløke 
verb
MODERAT BOKMÅLfløkte, fløkt, fløking
preteritum
fløkte
perfektum partisipp
fløkt
verbalsubstantiv
fløking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flǿkja 'gjøre flokete'; avledet (med omlyd) av floke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gjøre flokete
 | jf. innfløkt
UTTRYKK
fløke inn (i noe)
gjøre noe flokete ved å gå i hverandre
  • det ligger fløkt inn i hverandre flere tusen kubikkmeter tømmer
     (Glåmdalen 1968/192/3/7)