flåer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flåeren, flåere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flåeren
ubestemt form flertall
flåere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flå:`ər]
BETYDNING OG BRUK
person som flår
; utsuger
| jf. skatteflåer
SITATER
-
den flaaer, hos hvem han var gaat i kaution for Schwartz
-
nød og armod og stræv for at stagge den flaaeren