Det Norske Akademis Ordbok

flygelhorn

flygelhorn 
substantiv
ETYMOLOGI
fra tysk Flügelhorn, sammensatt av Flügel 'vinge; fløy' og Horn 'horn', grunnbetydning 'horn som gir signal til fløyene av en hær'
BETYDNING OG BRUK
musikk
 blåseinstrument av messing av type som kornett, opprinnelig brukt som signalhorn i infanteriet