flygel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; flygelet, flygler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
flygelet
ubestemt form flertall
flygler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fly:´g(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Flügel, grunnbetydning 'vinge'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
vingeformet klaverinstrument med horisontale strenger som anslås av hammere
SITATER
-
jeg sender brorparten [av pengene] imorgen til Leipzig for at faa mig et lille flügel(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 140)
-
leiligheten er lys, og domineres av et blankpusset sort flygel i den midterste av de tre stuene(Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
2
vannlære
instrument til måling av vannhastighet, især i elver
| oppfunnet 1790 av tyskeren Reinhard Woltman (1757–1837)