Det Norske Akademis Ordbok

sliul

sliul 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sliulen, sliuler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sliulen
ubestemt form flertall
sliuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`ul]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dialektal uttaleform av slegel
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 treskeredskap som består av et rett skaft festet (med tøyelig materiale) til en kortere, kraftigere stokk som brukes til å slå korn ut av akset med
 | jf. håndvol og slagvol
SITATER
  • sliuln
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 192)
  • formen sligjel, forkortet sliel, burde foretrækkes baade som mest velklingende og som den, der, uagtet dialektforskjelligheden, vil bedst forstaaes overalt i landet
     (Nicolai Ramm Østgaard Storbonden og hans Sønner 7 1858)
     | i fotnote
  • paa laaverne blev sliren svunget af fortvilede arme
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 193)
  • dialektalt
     
    en sløle med åleskinn
     (Morgenbladet 1956/191/3/6)
     | skildring fra Finnskogen
  • tanken på å leve hele livet inne i en slik verden fikk hjertet mitt til å banke hardt, som en sliul
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 40 1999)
2 
om eldre forhold
 slagvol