fluoridere verb BØYNINGfluoridering verbalsubstantiv fluoridering UTTALE[fluoride:´rə] ETYMOLOGI avledet av fluorid; jf. tysk fluoridieren BETYDNING OG BRUK odontologi tilsette (drikkevann) mindre mengder av natriumfluorid (for å minske angrep av karies) SITAT fluoridere drikkevannet (Morgenbladet 1959/299/7/1)
