Det Norske Akademis Ordbok

fluktuasjon

fluktuasjon 
substantiv
BØYNINGen; fluktuasjonen, fluktuasjoner
UTTALE[fluktuaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fluctuatio (genitiv fluctuationis), verbalsubstantiv til fluctuare; se fluktuere
BETYDNING OG BRUK
det å fluktuere
; svingning
EKSEMPEL
  • det er store fluktuasjoner i prisene fra dag til dag
SITAT
  • barometerets overraskende fluktuationer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 455)