Det Norske Akademis Ordbok

fluktuere

fluktuere 
verb
BØYNINGfluktuerte, fluktuert, fluktuering
UTTALE[fluktue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fluctuare 'bølge'
BETYDNING OG BRUK
svinge frem og tilbake (mellom to ytterpunkter)
fysikk, om væske
 være i stigende og synkende bevegelse
økonomi, særlig om pris, verdi
 svinge
; gå opp og ned
; være ubestemt
EKSEMPEL
  • fluktuerende priser
SITAT
  • værdierne er fluktuerende
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 20 1874)
sjelden
 vakle
; svaie
SITAT
  • og saa viser det sig, at denne faste klippe i distriktet … saagodtsom hele sit liv har fluktueret paa randen af underballance
     (Jonas Lie Faste Forland 196 1899)