fluktuere
verb
MODERAT BOKMÅLfluktuerte, fluktuert, fluktuering 
preteritum
fluktuerte
perfektum partisipp
fluktuert
verbalsubstantiv
fluktuering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fluktue:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin fluctuare 'bølge'
BETYDNING OG BRUK
1
svinge frem og tilbake (mellom to ytterpunkter)
2
fysikk, om væske
være i stigende og synkende bevegelse
3
økonomi, særlig om pris, verdi
svinge
; gå opp og ned
; være ubestemt
EKSEMPEL
-
fluktuerende priser
SITAT
-
værdierne er fluktuerende
4
sjelden
vakle
; svaie
SITAT
-
og saa viser det sig, at denne faste klippe i distriktet … saagodtsom hele sit liv har fluktueret paa randen af underballance