Det Norske Akademis Ordbok

flottenfeier

flottenfeier 
substantiv
UTTALE[flå´t:(ə)nfæiər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av flott og feier
BETYDNING OG BRUK
dels spøkefullt, dels nedsettende
 person som er flott, ødsel
SITATER
  • å spille flottenfeier var likevel så naturlig for ham, at man nesten skulle kunne snakke om hans annet jeg
     (Finn Jor Kjærlighetens gjerninger 52 1997)
  • et dæsj av beachcomber, flottenfeier, advokat & boms
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 115 1985)
  • en omvandrende flottenfeier klippet ut av en visetekst av Evert Taube
     (Knut Faldbakken Turneren 247 2004)
  • overført
     
    diktene skrøt og blinket i solen, men de var aldri helt sanne, de var flottenfeiere på strøket, naturhelter med høyt hevet panne og topp sportsutstyr
     (Tom Lotherington Med solen ytterst i nebbet – 56 1998)