Det Norske Akademis Ordbok

flotte

flotte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLflottet, flottet, flotting
preteritum
flottet
perfektum partisipp
flottet
verbalsubstantiv
flotting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flå`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flott
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
flotte seg
 ha (uforholdsmessig) stort forbruk
; være rundhåndet
; opptre flott
SITATER
  • af havregryn havde vi en ordentlig forsyning, som vi flottede os med hver eneste dag
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 256 1903)
  • hundene flottede sig i seildugssko med dobbelt bund
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 476 1903)
  • aftensmaten til far ser ut som et av de smørbrødene Donald Duck lager når han skal flotte seg
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • prester og kardinaler … som flotter seg med dyre vaner mens folk sulter
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
refleksivt
 
flotte seg
 gjøre seg viktig (med)
; slå om seg (med)
SITATER
  • han flotter sig med, at han kan skjelne en Thaulow fra en Werenskiold
     (Arne Garborg Trætte Mænd 36 1891)
  • kronikører og kåsører … flotter sig med løse uttalelser
     (Tidens Tegn. Film og Radio 1931/38/3/1)