floppe
verb
UTTALE[flå`p:ə]
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter engelsk flop, lydord;
i denne betydningen avledet av flopp eller av annet ledd i Fosbury-flopp
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
gjøre fiasko
; mislykkes
SITATER
-
[regissøren] har floppet han som de fleste andre, men han har … aldri skeiet ut i spekulasjon(Arbeiderbladet 1971/302/12/4)
-
den nye skiva hans var jo urdårlig. Den fortjente å floppe(Arne Svingen Karisma 311 2002)
2
sjelden
utføre høydesprang i floppstil (dvs. med ryggen ned idet listen
passeres)
SITAT
-
han … floppet over den anselige høyden i sitt tredje forsøk(Aftenposten 12.07.1973/10)