Det Norske Akademis Ordbok

fliremikkel

fliremikkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fliremikkelen, fliremikler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fliremikkelen
ubestemt form flertall
fliremikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli:`rəmik(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av flire og mikkel
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 flirete person
SITAT