Det Norske Akademis Ordbok

flikker

flikker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; flikkeren, flikkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flikkeren
ubestemt form flertall
flikkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flikke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som flikker, gjør flikkarbeid
 | jf. skoflikker