Det Norske Akademis Ordbok

flikker

flikker 
substantiv
BØYNINGen; flikkeren, flikkere
UTTALE[fli`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flikke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som flikker, gjør flikkarbeid
 | jf. skoflikker