flipp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flippen, flipper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flippen
ubestemt form flertall
flipper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flip:]
ETYMOLOGI
muligens fra nedertysk flipp 'noe slapt nedhengende'
BETYDNING OG BRUK
1
flik
; hjørne
| jf. øreflipp
SITATER
-
hun strever med å bøye flippene på toppen av melkekartongene bakover
-
jeg vipper de lange flippene til siden, de korte flippene, titter nedi [pappesken](Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
2
foreldet
SITATER
-
høi lukket engelsk flipp og haaret efter moden
-
høie flipper