fligg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fliggen, fligger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fliggen
ubestemt form flertall
fligger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flig:]
ETYMOLOGI
trolig omdannet av dialektalt fli 'skive, plate; mothake; ankerklo', muligens påvirket av flik; jf. ankerfligg; jf. også det beslektede norrønt fleinn 'hake, pigg, tind; ankerklo;
kastespyd; pil'
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
utstående (lang og smal) spiss eller tunge
; flik
SITAT
-
baalets fligger syntes at flette sig sammen med solens stråler