Det Norske Akademis Ordbok

flekker

flekker 
substantiv
BØYNINGen; flekkeren, flekkere
UTTALE[fle`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flekke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som flekker fisk
SITATER
  • den ene av hans mænd som var flækker puslet daglig med sine svære kniver
     (Knut Hamsun Landstrykere I 200 1927)
  • flekkere som jager kvasse kniver gjennom fiskekjøttet, bein og tarmer spyles på havet
     (Jonn Moen Dønningene 7 1967)