flauelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flauelsen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flauelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæu`(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
det å være flau
; flauhet
SITAT
-
og saa den flauelse, man har bagefter [dvs. når man har følt seg tvunget til å være munter](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 126 (1834) Jørgen Moe)