flapper
substantiv
BØYNINGen; flapperen, flappers 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flapperen
ubestemt form flertall
flappers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæ´p:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk flapper (kjent fra 1888) 'ung jente i slutten av tenårene,
med uvøren oppførsel', grunnbetydning muligens 'ung villand eller rapphøne' eller til engelsk
dialekt flap 'ustadig
ung kvinne'; jf. backfisch
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
ung jente med en stil som var moderne på 1920-tallet,
med knekorte skjørt, kortklippet hår og uvøren oppførsel
SITATER
-
de unge kvinder, som herover [dvs. i USA] kaldes «flappers», hvad der nærmest svarer til «backfisch»(Adresseavisen 22.05.1922/2)
-
Hollywood er bekjendt for sine mange og smukke unge kvinder, de saakaldte «flappers»(Norges Handels- og Sjøfartstidende 21.04.1923/6)
-
«The Jazz Age», med sine «flappers» i korte, art deco-mønstrede skjørt(Morgenbladet 09.06.2006/24)
-
gjennom hele 1900-tallet så vi den ene kvinnetypen avløse den andre: 20-tallets vampete flappere, 30-tallets svale divaer, 40-tallets glovarme pinuper(Ragnhild Brochmann Stygt og pent 48 2023)