Det Norske Akademis Ordbok

flangre

flangre 
substantiv
BØYNINGen; flangren, flangrer
UTTALE[fla`ŋrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt flangre 'flagre'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten flangre
 | jf. bredflangre, myrflangre, rødflangre
2 
botanikk
 slekt i orkidéfamilien av planter med mange blad på stengelen og kortstilkede blomster uten spore
 | vitenskapelig navn Epipactis