Det Norske Akademis Ordbok

flakong

flakong 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flakongen, flakonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flakongen
ubestemt form flertall
flakonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flakå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk flacon, av senlatin flasco (genitiv flasconis); samme ord som flaske
BETYDNING OG BRUK
liten tykkmaget eller flat flaskelignende beholder, især til parfyme eller alkoholholdig drikke
EKSEMPEL
  • flakong av slepet glass
SITATER
  • Fjeld hadde tat op en flakon med et tyktflytende, vandklart stof
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 92 1914)
  • husk, jeg har levd på lummer hudkrem og flakonger med trå glasskork i åtte lange år…
     (Gunnar Larsen Bull 52 1938)
  • flakongen [er] riktig en nydelig gjenstand. Det er en av de kurante karaffelmodellene
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 47 1977)
  • flakonger glimter i hyllene, pudderdåser skinner
     (Tove Nilsen G for Georg 337 1997)
  • en nabo med eksotisk duft, dryppet eller dusjet fra en hemmelig flakong
     (Toril Brekke Aske 53 1999)
  • nevøen [finner] i sin onkels dødsbo … en flakong inneholdende intet mindre enn Jesu pust. Den har Oleg stjålet fra relikviesamlingen til klosterbiblioteket i Aachen
     (Fædrelandsvennen 04.03.2013/2/13)
  • prisene på pudder og flakonger med kølnervann var gått til himmels
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 206 2021)