flakken
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`k:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til flakke
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
det å flakke
; flakking
SITATER
-
aa, disse høstens sidste blanke dage i ensom flakken på det stride fjeld!
-
denne evindelige flakken … som er emnet for en rekke dikt [av Musset]