flagrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flagreren, flagrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flagreren
ubestemt form flertall
flagrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`grər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
person som haster fra det ene til det andre
; ustadig person
SITAT
-
dere [er] flagrere og erobrere som tar den og den