flagrant
adjektiv
MODERAT BOKMÅLflagrant 
nøytrum
flagrant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flagra´nt]
ETYMOLOGI
fra fransk flagrant 'åpenlys, iøynefallende', av latin flagrans (genitiv flagrantis) 'brennende; lysende', presens partisipp
av flagrare 'stå i lys lue, brenne'; jf. in flagranti
BETYDNING OG BRUK
synlig for enhver
; tydelig
; iøynefallende
; åpenbar
EKSEMPEL
-
et flagrant traktatbrudd
SITATER
-
der [er] en flagrant, men sikkerlig ubevisst uoverensstemmelse mellem liv og lære
-
den flagrante utroskapen