flage
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flagen, flager 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flagen
ubestemt form flertall
flager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla:`gə]
ETYMOLOGI
av norrønt flaga 'anfall, ri', jf. færøysk flaga 'vindkast på sjøen'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
vindstøt
; vindkast
; sterk byge
SITATER
-
i stilheden, som fulgte, naar flagen var over, begyndte han saa igjen at læse
-
vinden hadde lagt paa, og flagerne kom hivende blaasvarte
-
jf.så blåser det op med en bælgmørk flake
2
dialektalt
støt, iling (som går gjennom en)
; plutselig anfall av hoste, nysing eller smerte
SITATER
-
der gik en kold flage over ham
-
blodet gikk i flage over ansiktet
2.1
(plutselig) forsterket utbrudd, bølge av støy eller annen
lyd
SITAT
-
hver ny flage med skraslende laatt