Det Norske Akademis Ordbok

flø

flø 
verb
BØYNINGflør, flødde, flødd, fløing
UTTALE[flø:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flo
BETYDNING OG BRUK
1 
flyte, strømme utover (ved flom)
SITATER
  • [inn]sjøen hadde alt flødd meget
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 352 1925)
  • hvor elven fløer, er det dannet store bakevjer
     (Arbeiderbladet 1930/192/10/2)
2 
flomme
; strømme rikelig
SITATER
  • da sild flødde op vaagen
     (Regine Normann Krabvaag 61 1905)
  • [det var] som trætheten flødde op om ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 47 1925)
  • nu har det regnet og flødd ned hele natten
     (Jens Hagerup Juvi 7 1928)
3 
om havvann, også med formelt subjekt
 stige ved flo
EKSEMPEL
  • sjøen flør
SITATER
  • at strømmene i havet går en veg når sjøen flør og motsatt veg når sjøen faller er ukjent både for journalister og typografer
     (Nordlys 02.01.2016)
  • elvevannet slutter å renne mot fjorden, for nå flør det, krefter større enn elvas egne kommer sigende, snur strømmen av vann
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 131 2022)