Det Norske Akademis Ordbok

fjording

fjording 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fjordingen, fjordinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fjordingen
ubestemt form flertall
fjordinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjo:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fjord med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
person som bor ved en fjord (især nordfjording og sunnfjording)
2 
fjordhest
SITATER
  • han kom kjørende med den blakke fjordingen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 9 1919)
  • hadde det enda vært godmodige fjordinger, men dette er langbeinte rasehester
     (Tove Nilsen G for Georg 264 1997)
  • den lave fjordingen greier fint å dukke seg inn gjennom røykstuedøra
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • jeg [kunne] se over et jorde hvor det sto flere hester; det var en flokk med fjordinger
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 23 2019)