Det Norske Akademis Ordbok

fjollete

fjollete 
adjektiv
BØYNINGfjollete
UTTALE[fjå`l:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTfjollet
ETYMOLOGI
avledet av fjolle (substantiv) eller fjolle (verb) med suffikset -ete; jf. fjols og fjoll
BETYDNING OG BRUK
1 
forvirret og tåpelig
; tullete
; toskete
EKSEMPLER
  • fjollete vitser
  • jeg ble fjollete av glede
  • et fjollete smil
SITATER
  • Johannes smilte fjollet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 256 1919)
  • nu er din herskesyke forbi det komiske og ind i det fjollete
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 152 1919)
  • den fjollete dreng!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 136 1923)
  • hvad var det for en fjollet avholdenhet
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 126 1929)
  • moren hans [hadde pyntet seg] med en blomstrete kjole og en heller fjollete hatt
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • det kan lyde jålete, fruete og fjollete
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
2 
sinnsforvirret
; gal
SITATER
  • [han] havde ord for nu og da at være helt fjollet
     (Thomas Krag Ada Wilde 56 1896)
  • substantivert
     
    en ler som en fjollet og danser
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 45 1904)