fjerne
substantiv
UTTALE[fjæ:`rnə]
ETYMOLOGI
substantivering av bestemt form entall av fjern i uttrykket i det fjerne
BETYDNING OG BRUK
mest poetisk, foreldet
noe som er fjernt (i rom eller tid)
; fjernhet
| jf. blåfjerne, jordfjerne
SITATER
-
hvor er da nære og hvor er da fjerne
-
de blaanende oaser, som svindende jage hverandre i fjernet
-
Hadelands blaanende fjerner
-
deres profiler, saa ofte seete i afbildninger, ere kjendte i landets fjerner| i de fjerneste deler av landet
-
fjernet laae i taager hyllet
-
hvi sværme I, skjalder! for fortidens fjerne
-
stirre spejdende i fjernets blaa
-
gå på museum en dag … og betrakt disse stenfunn fra ildfulle fjerner
-
et eden af rimkolde morgenskove straaler sig af i fjernenes blaanen