fjellvett substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et BETYDNING OG BRUK fornuftig adferd før og under turer og opphold i fjellet, særlig under vanskelige værforhold | jf. sjøvett, nettvett SITAT han gravde seg ned. Uten dramatikk. Indoktrinert fjellvett (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
