fjellrygg substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK geologi, geografi øverste kant av et fjell ; langt, smalt fjell | jf. rygg SITAT fjerne fjelderygge (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 118)