Det Norske Akademis Ordbok

fjellfarer

fjellfarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fjellfareren, fjellfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fjellfareren
ubestemt form flertall
fjellfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som drar til fjells
SITAT
  • riktignok var ikke varmen påtrengende [i påsken], men sol ble det både for hjemmesittere og fjellfarere
     (VG 04.04.1961/1)
2 
person som ferdes i fjellet
SITAT
  • hun er en meget erfaren fjellfarer og godt vant til å ferdes i tøffe områder
     (aftenposten.no 12.01.2008)