Det Norske Akademis Ordbok

fjas

fjas 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fjaset
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fjaset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fja:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. middelnedertysk vase 'vrøvl' og færøysk fjas 'narrestreker'
BETYDNING OG BRUK
sludder og tøv
; tomt, verdiløst snakk
; utidig spøk
; jåleri
SITATER
  • dette fjas om trolde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 198 1879)
  • hvor folk dog kan fare og fjolle med fjas
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 12)
  • han er så grej, helt uden fjas
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 50)
  • bedste råd mod gråd er fjas
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 42)
  • han spiller rundt og klart og frit for alt fjas
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 257)
  • stas og fjas sent og tidlig
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 181 1929)
  • skulde hun aldrig indse, at den var de gode trøndere en fjas og en daarlighet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 104 1923)
  • idel fjas og forfængelighet fra kvindens side, og manden snøste til hendes ord
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 35 1917)
  • fart paa kjælker og i kaner, bal og skuespil og fjas
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 132)
  • frigjort fra alt det fjas som så ofte henger ved en person i edru tilstand
     (Dag Solstad Roman 1987 140 1987)
  • tv-skjermer og avisforsider var fulle av kjendiseri og fjas
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • fortsette med det samme tullet og fjaset som før, som om ingenting hadde skjedd
     (Steffen Kverneland En frivillig død 24 2018)
UTTRYKK
tant og fjas
se tant