tant
substantiv
BØYNINGet; tantet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tantet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tant]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk tant, fra latin tantum 'så mye, så dårlig'; opprinnelig brukt i kjøpmannsspråk
med betydningsutvikling fra 'handel, kramhandel' til 'kram, skrap'
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært, foreldet
noe tomt, verdiløst eller unyttig
; forfengelighet
SITATER
-
[mange] af Guds naade opvakte sjæle fordømme eventyrene, kalde dem verdens tant
-
tant og naragtighet
UTTRYKK
tant og fjas
noe som er verdiløst
; tull og tøys
-
glæm ej for fremmed fjas og tant, hvad der er evig nordisk sant
-
du har vel ikke sløst pengene bort på tant og fjas, sa han og dunket stokken mot foten min
-
ungdommen trenger [en hobby], så de ikke kaster bort fritiden på tant og fjas(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
2
oppspinn
; fantasi
; sludder
SITATER
-
alt ihob er tøv og tant
-
det er hårdt at gælde for digt og tant
-
tant og luftsyn
-
naar hele din mening … blir holdt for tant
3
dialektalt
spøk
; moro