Det Norske Akademis Ordbok

fise

fise 
verb
BØYNINGfes, feset eller fist, fising
UTTALE[fi:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt físa
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 slippe en fis
; fjerte
; prompe
SITATER
  • fy for fanden, broer, staaer du her og fiser damerne lige op i næsen?
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 252)
  • jeg kiler ham, han fiser, jeg ler
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • noen … begynte å fortelle en vits om nordmannen, svensken og dansken som feis om kapp med grisen
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • jeg kunne ha fått et øyeblikkelig behov for både å fise høyt og tydelig og for å nyse litt høyere [der jeg lå]
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 87 2019)
muntlig
 bevege seg raskt
; fare
SITATER
  • en fyr på rulleskøyter feis forbi
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 34 1994)
  • hun ga gass, og vi feis av gårde på grusen
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting 41 2001)