Det Norske Akademis Ordbok

firn

firn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fir-n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Firn, til firn (adjektiv) 'gammel'; beslektet med fjern
BETYDNING OG BRUK
geografi, geologi
 gammel, grovkornet snø (særlig på bre) som er delvis fast pga. gjentatt frysing
; snøen fra i fjor
SITAT
  • firn er en overgangsform mellom snø og is
     (Norsk geologisk ordbok 102 2013)