Det Norske Akademis Ordbok

finurlighet

finurlighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finurligheten, finurligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finurligheten
ubestemt form flertall
finurligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av finurlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være finurlig
; underfundighet
SITAT
  • den romanteknikk Tore Hamsun har laget med så megen finurlighet
     (Aftenposten 1984/145/7/2)
2 
finurlig, underfundig påfunn eller trekk
SITAT
  • Hamsuns finurligheter og skarpe detaljer i beskrivelsen av mennesker og natur
     (Arbeiderbladet 1963/55/1/5)