Det Norske Akademis Ordbok

finurlig

finurlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfinurlig
nøytrum
finurlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[finu:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk finurlig, muligens avledet av fin; se fin; etter mønster av ord som figurlig, naturlig
BETYDNING OG BRUK
1 
listig
; snedig
; utspekulert
EKSEMPEL
  • på finurlig vis fikk de det som de ville
SITATER
  • finurlige valgmanøvrer
     (Dagbladet 1962/277/3/5)
  • et finurlig smil leker om munnen
     (Aftenposten 1984/83/7/4)
  • jeg ville for all del ikke lokkes inn i enda en av hans finurlige feller
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 105 1997)
2 
avansert
; innviklet
SITAT
  • sekken må være lett å åpne og lukke, ikke for mange finurlige spenner og låser!
     (Kathrine Wegge Skolestartboka 41 2010)