finte
verb
MODERAT BOKMÅLfintet, fintet, finting 
preteritum
fintet
perfektum partisipp
fintet
verbalsubstantiv
finting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ntə]
ETYMOLOGI
til finte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
idrett
utføre en finte
SITATER
-
da Alf plutselig fintet med venstre mot magen hans, senket han uvilkårlig sin elegante guard
-
hun bare er på plass, finter og scorer mål uten noe snikksnakk(Kristine Rui Slettebakken På lag med Jo 80 2022)
UTTRYKK
finte ut
også overført
overgå, lure sin motstander (med bruk av finte(r))
-
hele fem ganger fintet han ut de norske forsvarerne(Arbeiderbladet 1954/289/10/1)
-
hun var sterk i fingrene og fintet ut alle keepere
-
[Martin Ødegaard] begynte å spille mot eldre gutter og fintet ut folk som var dobbelt så store som han(Halvor Mjaugedal Historien om Martin Ødegaard 26 2023)