finte
verb
MODERAT BOKMÅLfintet, fintet, finting 
preteritum
fintet
perfektum partisipp
fintet
verbalsubstantiv
finting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ntə]
ETYMOLOGI
til finte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
idrett
utføre en finte
SITAT
-
da Alf plutselig fintet med venstre mot magen hans, senket han uvilkårlig sin elegante guard
UTTRYKK
finte ut
overgå, lure sin motstander (med bruk av finte(r))
-
hele fem ganger fintet han ut de norske forsvarerne(Arbeiderbladet 1954/289/10/1)
-
hun var sterk i fingrene og fintet ut alle keepere