Det Norske Akademis Ordbok

finte

Likt stavede oppslagsord
finte 
verb
BØYNINGfintet, fintet, finting
UTTALE[fi`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til finte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
idrett
 utføre en finte
SITAT
  • da Alf plutselig fintet med venstre mot magen hans, senket han uvilkårlig sin elegante guard
     (Torfinn Haukås Svindlere 122 1976)
UTTRYKK
finte ut
overgå, lure sin motstander (med bruk av finte(r))
  • hele fem ganger fintet han ut de norske forsvarerne
     (Arbeiderbladet 1954/289/10/1)
  • hun var sterk i fingrene og fintet ut alle keepere
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 23 1988)