Det Norske Akademis Ordbok

finstille

finstille 
verb
BØYNINGfinstilling
ETYMOLOGI
første ledd fin
BETYDNING OG BRUK
innstille helt nøyaktig
SITATER
  • [han] finstillet søkeren og bøyde seg over radioen
     (Kjell Sørhus et al. Milorg D 13 i kamp 75 1961)
  • maskinen krevde en langt bedre finstilling enn de andre for å kunne fungere
     (Dag Solstad Roman 1987 315 1987)