finske
verb
BØYNINGfinsket, finsket, finsking 
preteritum
finsket
perfektum partisipp
finsket
verbalsubstantiv
finsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`nskə]
ETYMOLOGI
avledet av finsk
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
gjøre (mer) finsk
2
overført, dialektalt
komme med spott og bebreidelser
; harselere
SITAT
-
[hun] sad paa krakken med begge ben paa gruestenen og pjuttred og finsked