finnskoging
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finnskogingen, finnskoginger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finnskogingen
ubestemt form flertall
finnskoginger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`nskogiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Finnskogen med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra Finnskogen
SITAT
-
folk ble grælete. Og sterke. Da skulle de slåss. En finnskoging fikk så kraftig smell at blodet fosset