finnkjerring substantiv MODERAT BOKMÅLen genus femininum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd finn BETYDNING OG BRUK foreldet, nedsettende (eldre) samekvinne SITAT jeg [skal] la finkjærringen min galdre over dere tre (Sigrid Undset Husfrue 236 1921)
