Det Norske Akademis Ordbok

finke

Likt stavede oppslagsord
finke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finken, finker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finken
ubestemt form flertall
finker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk finke 'brekkvogn; varmeledningsvogn', grunnbetydning 'fengsel', fra nedertysk vinke (i vinkenbûr 'fengselsbur'), antagelig forkortet form av middelnedertysk venknisse 'fengsel'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 arrest
; kasjott
SITAT
  • mannen ble tatt hånd om av lensmannen og ble puttet i «finka» for natten
     (Finnmarken 1969/230/23/1/2)
jernbane
 brekkvogn med apparat som fører varme til jernbanevognene i et tog
; gods- og konduktørvogn
SITAT
  • nå tar [de] plass i finka som andre reisende
     (Bjørn Rongen Klart for tog 31 1958)