Det Norske Akademis Ordbok

bokfink

bokfink 
substantiv
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bokvinke, sammensatt av bōk 'bøkenøtt' og vinke, se finke
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fugl i finkefamilien hvor hannen har grå hette og nakke, brunaktig rygg og rødbrunt bryst, hunnen ensfarget gråbrun, og begge har nesten svarte vinger med to markerte hvite bånd
 | vitenskapelig navn Fringilla coelebs
SITATER
  • i luften lærken synger, bogfinken i et træ
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 171)
  • baade bogfinken og rylen var kommet
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 21)
  • en have med blomster og bokfink og humlemusikk
     (Hans Georg Jürgens Gloselund 38 1973)
  • morgenturer i april mens bokfink og rødvingetrost kappes om å dominere skogen
     (Dag O. Hessen Natur 70 2008)
     | jf. rødvingetrost