Det Norske Akademis Ordbok

finke

Likt stavede oppslagsord
finke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finken, finker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finken
ubestemt form flertall
finker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ŋkə]Uttale-veiledning
VARIANTfink
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vinke
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi, også brukt som sisteledd i sammensetninger i formen fink
 fugl i finkefamilien
 | jf. bokfink, grønnfink
SITAT
  • de stedene hvor hun [som død] kunne reise, som noe lett, liksom omdannet til en fink eller en meis, og som i bardo kunne forflytte seg mellom flere verdener
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 19 2019)
     | jf. bardo
1.1 
brukt som sisteledd i sammensetninger i formen fink
 fugl i andre familier enn finkefamilien
 | jf. pilfink
2 
dialektalt, ofte i flertall
 rett av finhakket innmat (og kjøtt)
; hakkemat
SITATER