Det Norske Akademis Ordbok

fingradere

fingradere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfingradering
verbalsubstantiv
fingradering
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 forsyne med en fin inndeling
; gradere, ordne i små trinn
EKSEMPEL
  • en fingradert skala
SITATER
  • arkeologi og pollenanalyse [har] hver for seg … sitt etter hvert fingraderte kronologiske system
     (Bjørn Hougen Fra seter til gård 71 1947)
  • det [vil] være meget vanskelig å fingradere dateringen
     (Asbjørn Edmund Herteig Bidrag til jernalderens busetningshistorie på Toten 124 1955)
  • de kviet seg for å foreta en fingradering av elevene på et så tidlig trinn
     (Stortingsforhandlinger 1964–65/nr. 3b/St. meld. nr. 42/73)
  • det [bør] ikke fingraderes mellom elevene
     (Norges offentlige utredninger 1974:41/78)
  • en mer fingradert svovelavgift
     (Norges offentlige utredninger 1995:4/375)