Det Norske Akademis Ordbok

finalisme

finalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; finalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[finali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av senlatin finalis (adjektiv) 'endelig, avsluttende, definitiv', avledet av latin finis 'slutt, ende'
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi, teologi
 læren om at alt som skjer, er bestemt av et formål
; teleologi
 | jf. målrettethet
2 
filosofi, teologi
 den naturoppfatning at alt er betinget av vilje mer enn av kausalitet og mekanikk
SITAT
  • en dekonstruksjon av all den teologi og finalisme som nøytraliserer forestillingen om det uforutsigbare
     (Klassekampen 21.09.2002)