Det Norske Akademis Ordbok

fin de siècle

fin de siècle 
substantiv
UTTALE[fæŋdøsie:´k(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fin de siècle 'slutten av sekelet'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 retning i europeisk og især fransk litteratur og kunst på slutten av 1800-tallet preget av livstretthet og estetisk raffinement
; dekadanse
 | jf. klassisisme
SITATER
  • den artifisielt romantiske mørke tonen vi kjenner fra galleribilder, og som er et så typisk uttrykk for fin de siecle
     (Verdens Gang 15.01.1951/6)
  • ut fra en dunkelhet med preg av fin de siècle trer også Hans E. Kincks ansikt fram, i et portrett ned megen holdning og karakter
     (VG 16.09.1964/10)
  • i denne rare epoken i Frankrike, i dette «fin-de-siècle», er [det] med militærlivet som med døden
     (Erik Bjørnskau Carl XIV Johan 73 1999)
  • Munchs Skrik … er et uttrykk for tidsånden, fin de siècle, med hjemlige paralleller hos Vilhelm Krag og Sigbjørn Obstfelder
     (Aftenposten Aften 10.05.2012/20)
  • jf.
     
    ingen steder minner så mye om fin de siècle-Wien som dagens London – både på godt og vondt
     (Aftenposten 26.05.2012/4)