Det Norske Akademis Ordbok

dekadanse

dekadanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dekadansen, dekadanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekadansen
ubestemt form flertall
dekadanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekada´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décadence, av middelalderlatin decadentia, avledet av decadere, av de- og cadere 'falle'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest nedsettende
 tilstand av oppløsning av etablerte former, særlig kunstnerisk, kulturelt, moralsk
; forfall
EKSEMPLER
  • kulturell, språklig dekadanse
  • storhetstid etterfølges av dekadanse
SITATER
  • det er decadence hos kvinden, naar hun forliber sig i saadant noget skrab
     (Arne Garborg Trætte Mænd 26 1891)
  • [Robert] Schumanns senere verker … viser os hans dekadence
     (Edvard Grieg Artikler og taler 135)
  • [Sindings blodrike musikk] er som en eneste bomsterk protest mot alt som heter dekadanse
     (Nationen 1931/8/6/7)
  • den holdning Storbritannia inntok, tilskrev [den tyske regjering] den fundamentale svakhet og dekadanse som hadde rammet selv et folk av nordisk rase, fordi det hadde valt den demokratiske og parlamentariske samfunnsform
     (Verdens Gang 20.04.1948/3)
  • med kosmopolitisme og dekadanse i kunsten mener [man i Øst-Tyskland] alle slags kunstretninger som når utover plansjens og oljetrykkets nivå
     (Verdens Gang 11.08.1951/5)
  • enkelte vil uten videre avfeie all camp som dekadanse og fjolleri, kanskje tiltenke den en viss underholdningsverdi, men frakjenne den enhver kunstnerisk betydning
     (Aftenposten Aften 19.07.1985/5)
  • Oscar Wilde [hadde] forsøkt å forene renessanse med dekadanse, forsvart og fordømt estetismen i samme bok [romanen The Picture of Dorian Gray]
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 61 1992)
  • det stenk av følsomhetens dekadanse som er så særpreget for Rachmaninov
     (Stavanger Aftenblad 26.09.2012/34)
2 
litteraturvitenskap, kunsthistorie
 senromantisk tendens som preget deler av europeisk åndsliv mot slutten av 1800-tallet
 | jf. symbolisme og fin de siècle
SITATER
  • forholdet mellom Nietzsche og den franske litterære dekadanse
     (Aftenposten Aften 30.10.1985/5)
  • Gudleiv Bø plasserer Arne Garborg mellom «dekadanse og nasjonalpopulistisk kristen humanisme»
     (Aftenposten 07.03.1990/50)
  • jf. boktittelen
     
    Dekadanse
     (Per Buvik 2001)
  • Hamsun hamret løs på fransk dekadanse, og på Guy de Maupassant i særdeleshet
     (Stavanger Aftenblad 25.01.2003/16)
  • [Emanuel] Goldstein var en eksentrisk dikter fra København som bekjente seg til Baudelaire og dekadansen og sto i steil opposisjon til naturalismen
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 113 2023)