fim
substantiv
BØYNINGet; fimet, fim 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fimet
ubestemt form flertall
fim
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:m]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; jf. eldre
dansk og dansk dialekt fim 'skum', svensk dialekt fim 'fin damp'; avlydsform til feim
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tynt lag av dugg, støv e.l.