fim substantiv BØYNINGet; fimet, fim genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall fimet ubestemt form flertall fim UTTALE[fi:m] ETYMOLOGI fellesgermansk; jf. eldre dansk og dansk dialekt fim 'skum', svensk dialekt fim 'fin damp'; avlydsform til feim BETYDNING OG BRUK dialektalt tynt lag av dugg, støv e.l.
